Siden dens begynnelse har IAS stått bak historiske seiere som har sikret frihet for alle religioner. 2016 var ikke et unntak.
Mot slutten av det 20. århundret, etter at nazismen og fascismen i Europa ble utslettet og menneskerettigheter ble favorittuttrykket i etterkrigstidens vestlige demokratier, tok menneskets streben etter åndelighet forskjellige former. Religionsfrihet brøt ut. Og med det, religiøs intoleranse.
I 2016 vant Scientology Kirken en vidtrekkende seier i denne krigen mellom åndelig frihet kontra undertrykkelse. Slagmarken var i Brussel. Men ringvirkningene fra en juridisk beslutning påvirker hele Europa.
For mer enn 20 år siden begynte grupper som er fiendtlige overfor åndelighet en kampanje for å forby «nye» religioner. Ettersom Belgia er de facto-hovedstaden i Den europeiske union, ble den et startpunkt for en plan om å feie flere tjuetalls religiøse grupper ut av Europa.
Propagandapogromer, anført av hatbrigader fra Tyskland og Frankrike, publiserte en 670-siders rapport som svartmalte kvekere, pinsebevegelsen, mormoner, hasidiske jøder, Jehovas vitner, buddhister og scientologer – pluss 182 andre religiøse grupper.
I 1997 begynte belgiske myndigheter hemmelige undersøkelser av Scientology. Lover ble endret slik at det kunne reises tiltale om kriminelle lovbrudd mot grupper, ikke bare individer. Fra slutten av september 1999 og fremover foretok belgisk politi razzia mot Scientologys kontorer tre ganger. Forføreriske, men avgjort falske småbiter av informasjon ble lekket til pressen av etterforskerne.
I 2007 ble det reist tiltale, men de påståtte «forbrytelsene» handlet langt mindre om noen som helst faktiske handlinger, enn de handlet om læren og overbevisningene i Scientology. Dette var orwellsk «tankekriminalitet» i aksjon.
På det tidspunktet rettssaken begynte i oktober 2015 i Domstolen av første instans i Brussel, hadde den belgiske regjeringen brukt 18 år og store offentlige midler på å forfølge scientologer.
Ironisk nok, mens de belgiske myndighetene var besatt av Scientology, gikk de glipp av fremveksten av en terroristcelle i Brussel. Den cellen var av avgjørende betydning for terroristangrepene i Paris den 13. november 2015, som tok 130 menneskeliv.
Den 11. mars 2016 seiret friheten i Brussel. En 173-siders dom avviste saken sin helhet. Domstolen refset aktoratet for «mangel på bevis» og karakteriserte saken som «mangelfull» og «usammenhengende».
Hoveddommeren erklærte at de tiltalte ikke hadde blitt rettsforfulgt for noen forbrytelse, men «først og fremst fordi de var scientologer». Han konkluderte med at: «Hele saken er avvist som et alvorlig og uopprettelig brudd på retten til en rettferdig rettergang.»
Intoleranse tapte, religionsfrihet triumferte og vant en seier som runger ut over hele kontinentet.
