Dublin, Irland – Ett kvartal fra Merrion Square, hvor Scientology Kirkens nye Kontor for nasjonale affærer i Irland var ved å åpne dørene for første gang, kom medlemmer av swingbandet Jive Aces, bærende på horn og feler, inn i et stort resepsjonslokale på Davenport Hotel.
Mens de raskt gjorde seg klare, strømmet tilskuerne inn og ordnet seg et «dansegulv» foran bandet. Ian Clarkson og John Fordham tok av seg frakkene, sjekket mikrofonene, førte lepper til messing, stikker til trommer og fylte luften med musikk.
Men noen trakk Kieron Swords til side, førte ham forsiktig tilbake inn i hotellobbyen, hvor en reporter stod med notisblokk i hånden. Swords var munter om det, han ler litt da reporteren begynner en alvorlig prat om menneskerettigheter – akkurat idet bandet begynner å spille.
«Hva betyr dette kontoret for Irland?» sier han, idet han gjentar reporterens spørsmål. Gründeren av firmaer med fokus på presis teknologi – og scientolog og frivillig gjennom 20 år, som har studert realitetene om menneskerettigheter i Irland på nært hold – strøk hånden sin over det strittende, kortklipte håret og tenkte et øyeblikk.
«Tonen i landet vil gå opp,» sa han, «fordi over de neste par årene vil kriminalitet og andre forstyrrelser gå ned idet programmene kommer ut og får fotfeste. Vi vil bygge opp en viss suksess. Vi har problemer å ta hånd om – hjemløshet og situasjonen med stoff, og selvmordsraten som er så høy – men hvis de kan minke med bare 50 prosent, hvilken forskjell det ville gjøre.»
Programmene han beskrev er sentrale for etableringen av Kontoret for nasjonale affærer i Irland, det første kontoret i sitt slag utenfor Washington D.C. Oppgaven til Kontoret for nasjonale affærer er å bringe utdannelsesservicer og materialer til Irlands folk, samt til lærere, politi og ordensmakter, myndigheter og grupper i lokalsamfunnet, for å ta sikte på stoffmisbruk, hjemløshet, skoleproblemer og menneskerettigheter. Dette er utdannelsesmessige tiltak for å hjelpe unge mennesker og de samfunnene som hjelper dem til å forstå at å respektere menneskerettighetene i alle henseender kan føre til bedre liv.
«Folk har lyst til å dra et skjold ned over øynene sine, som om hjemløshet og stoffavhengighet ikke var der på gaten foran dem,» sa Swords. «Men når de [interesserte ledere] begynner å få detaljer om problemenes dybde, og de kan se disse utprøvde løsningene, så kan det, som de sier, gjøres noe med det. Det kan ta et par år, men vi vil se en forskjell.»
Inne i resepsjonshallen spilte det populære bandet videre, mens støttespillere av slike sosiale programmer feiret de nye lokalene på Merrion Square nr. 4, hvor personalet i Kontoret for nasjonale affærer gjorde forberedelser for sitt åpent hus-arrangement den 15. oktober.
Blant dem var Cass Warner fra Warner Brothers-familien, som sa at hun kom på grunn av sin forkjærlighet for Irland, og for å overvære innvielsen, som hun kalte «betydningsfull» for sosiale spørsmål der.
«Folk vet ikke hva vi gjør,» sa hun. «Og så kan vi dele med dem den kunnskapen som vi har til å skape en bedre verden, og vise hvordan disse programmene er relevante og at de er veldig pålitelige – og de virker. Dette er viktig.»
Andrew Chalmers, leder for det kirkesponsede Unge for menneskerettigheter-programmet i India og Nepal, hadde også kommet for å anerkjenne lanseringen. Han sa at han hadde vært vitne til resultatene fra undervisning i menneskerettigheter som han hadde hjulpet med over de siste 15 årene i begge de ovennevnte landene, og hadde sett at de endrer liv til det bedre og styrker lokalsamfunn.
«Fundamentalt sett er alle disse utdannelsesprogrammer som underviser i verktøy,» sa han. «Det er en ikke-konfronterende tilnærming. Det handler ikke om å fordømme eller fortelle folk at deres synspunkter er ’feil’, men å oppmuntre til forståelse og medfølelse og en villighet til å arbeide sammen for å hjelpe – å dele begreper som viser oss at forståelse av rettighetene til alle sikrer menneskerettigheter for alle.»
På Merrion Square vaiet ballonger i oransje og grønt. Flagg og bånd blafret i vinden. Huset var klart, solen skinte, teen var klar for servering. Og så kom tilskuerne veltende ut av hotellet og nedover gaten og fylte fortauet for innvielsen.
Innenfor ventet kjernen i kirkens budskap om samfunnsforbedrende programmer. De smilende ansiktene til det gjestfrie personalet ventet bak døren – klare til å åpne en ny epoke for kirken i Irland, og dens misjon der.
På gaten utenfor reflekterte Colm O’Halloran – scientolog og erfaren veteran fra De frivillige prestenes katastrofehjelp ved tsunamien i det raserte Sri Lanka.
«Jeg mener at dette er en kolossal utvikling her», sa Colm. «Hva Scientology i Irland angår, er det en dyp og merkbar forandring, en ny størrelsesorden. Det kommer til å bli en fantastisk mulighet til å delta, til å gjøre ting bedre.»
