Den nye Scientology Kirken og Samfunnssenter i South Dublin er viet til å tilby programmer støttet av Scientology og gir et sentralt sted for lokale aktiviteter og arrangementer for å styrke lokalsamfunn i Dublin og Irland.
På en oktoberdag i 2017 som truet med uvær i forkant av landets første orkan på 60 år, vek skyene til side og den strålende solen skinte på den praktfulle glassinngangen ved innvielsen av den nye Scientology Kirken og Samfunnssenteret i Dublin.
Mens barn lekte på bakkene rett utenfor inngangsdøren, ble innvielsesbåndet klippet og mer enn 1200 støttespillere og lokale innbyggere gikk inn i kirken og Samfunnssenteret og fylte dets store auditorium for å feire det irske språket og arven, med tradisjonell musikk og dans, og sammen med lokale tjenestemenn hyllet de fasiliteten og hva den betyr for lokalsamfunnet.
«I dag», sa mr. Miscavige, som ledet innvielsesseremonien, «innfrir vi et løfte om å ære et land vår grunnlegger L. Ron Hubbard elsket så høyt, og et folk som han beskrev som vidunderlig varmt – selv om været av og til ikke er det. Og hvis det ikke sier det, så tillat meg å sitere deres egen mr. Yeats: ’Mennesket lever og dør mange ganger mellom sine to evigheter … og gamle Irland visste det hele.’»
Gavene av denne kunnskapen, bemerket mr. Miscavige, ble gitt til verden med en imøtekommenhet som avspeiles i ånden av samarbeid og samfunnstjeneste som den nye kirken og Samfunnssenteret representerer.
Dette senteret er viet til å tilby programmer støttet av Scientology og gir et sentralt sted for lokale aktiviteter og arrangementer for å styrke lokalsamfunn i Dublin og hele Irland. Mr. Miscavige sa: «Irland vil oppdage at målene deres er bemerkelsesverdig nærmere, nå som de inngikk et samarbeid med denne Scientology Kirken og Samfunnssenteret i Dublin.»
Dublin ble grunnlagt for nesten 1200 år siden som en utpost, en liten irsk landsby med håndverkere som levde nesten i fattigdom. Gjennom århundrene som fulgte ble Dublin nesten ødelagt mer enn én gang, av krig, ild og hungersnød. Men likevel, hver gang viste folkets stolthet seg mens byen ble gjenoppbygd, igjen og igjen. Dublin og hennes folk var standhaftig – med god humoristisk sans, historiefortelling og besluttsomhet – en ånd som er i live i dag.
Den ånden var tydelig i en innvielsesseremoni som fant sted den vakre oktober-ettermiddagen, nøyaktig 12 måneder på dagen etter at kirken innviet sitt Kontor for nasjonale affærer på Dublins ikoniske Merrion Square. I disse månedene har humanitære initiativer gjennom Kontoret for nasjonale affærer nådd hundretusener av elever, lærere og hverdagens borgere med forebygging mot stoff, lese- og skriveferdigheter, menneskerettigheter og ungdomsaktiviteter. Den nye kirken og Samfunnssenteret vil ekspandere disse aktivitetene.
Etableringen av en ny kirke er den siste utviklingen i en lang historie for kirken i Dublin, som daterer seg til da mr. Hubbard utviklet Kurset i personlig effektivitet, et program som er utformet for å gjøre det mulig for hvem som helst å fungere mer effektivt i livet. Han utviklet disse teknologiene i 1956 på et kontor på Merrion Square, bare noen få dører fra det historiske hjemmet til den irske forfatteren, dramatikeren og dikteren Oscar Wilde.
Nicola Keating, en Tallaght anti-stoff-aktivist med 20 års erfaring på frontlinjene med å beskjeftige seg med landeplagen av stoffmisbruk og avhengighet på gatene i Dublin, sa til publikum at hun anser den kirke-sponsede Sannheten om stoff-kampanjen som en livsviktig nødvendighet.
«Irland er et vakkert land», sa hun. «Men uheldigvis lider vi av en stoffepidemi. 54 prosent av befolkningen misbruker stoff og de som er avhengige vandrer omkring i gatene og rennesteinene i Dublin som glemte sjeler.
Men deres Stoffri verden-program taler direkte og taler til alle. Dere har nådd ut til stoffavhengige, hjemløse, unge i faresonen, ungdom, familier og irske folk fra enhver bakgrunn. Man behøver faktisk ikke å si noe mer, når dere allerede har gitt over 500 000 mennesker i Irland Sannheten om stoff.»
Philip Cummings, irsk forfatter, dikter og lingvist, snakket om Kirkens besluttsomhet om å bringe L. Ron Hubbards filosofier og innsikter til Irland – oversatt til deres eget språk – og hvordan det allerede har vist respekt for landets kultur og historie: «For det irske språket selv, ved deres engasjement i dette prosjektet og muligheten dere gav til et helt team av oversettere til å arbeide med materialer som faktisk vil bli lest, gjør dere veldig mye, og på praktiske måter, for å fremme bruken av det irske språket.
«Pádraig Pearse, en av våre fremste politiske ledere, lagde dette uttrykket: Tír gan teanga, tír gan anam. ’Et land uten et språk, er et land uten en sjel.’ Så mens dere kanskje ikke er klar over det, og det kanskje ikke var hensikten deres, hva dere oppnår i dag når det gjelder det irske språket, hjelper faktisk og praktisk talt med å holde Irlands sjel i live.»
Ekspansjonen av Scientology religionen i Irland var et langvarig mål for mr. Hubbard, som endelig ble oppnådd under mr. Miscaviges veiledning. Han reflekterte på det ved åpningen.
«Til det evige Irland, det transcenderende Irland», sa han. «Dere holdt litteraturen i live i 500 år. Dere bygde Amerika, og muligens til og med oppdaget det. Dere lærte menneskeheten likestilling og hvordan å leve med verdighet i dens fravær. Og dere lærte oss at det ikke finnes noen vare så dyrebar som skjønnhet, hvilket dere står for. Hvilket er grunnen til at vi er stolte av å stå ved siden av dere, idet vi åpner denne nye Scientology Kirken og Samfunnssenteret i Dublin».
Irsk velkomst
Lokale dignitarer hedrer samhørigheten og stemningen under anledningen mens de byr Scientology velkommen til Dublin.
Opprettholder Irlands arv i menneskerettigheter
«Menneskerettighetene har en dyp historie på denne øya. I 697 e.Kr. ble en lov som beskytter ikke-stridende i krig vedtatt her. Den ble kalt, Loven om uskyldige. Den er av mange ansett som den første lovgivningen om menneskerettigheter i menneskets historie. Min historie går imidlertid ikke helt så langt tilbake. Jeg anser det som min plikt og ære å opprettholde Irlands langvarige arv i menneskerettigheter. Dette bringer meg til i dag, fordi jeg ser i dere lojale partnere til å bringe menneskerettigheter igjen, helt fremst i vår nasjons samvittighet! Hver gutt og jente i vår ’Count Us In’-undervisningsprogram får sitt eget eksemplar av heftet om menneskerettigheter, sammen med våre anti-mobbing-workshoper. Faktisk bruker 48 av våre frivillige programmet, fra Cork til Limerick og fra Galway til Dublin. Med undervisningpakkene parat holder de seminarer og foredrag, og etterlater menneskerettighetenes spirer hvor enn de går. Og med nesten 3000 elever som har fullført programmet bygger vi en voksende armé for menneskerettigheter. Hvis hvert eneste barn i dette landet hadde et hefte i skuffen deres som lærer dem sine rettigheter, ville vi se og føle forandringen. Dere bringer menneskerettigheter til hjemmene og middagsbordene i Irland.»
Skaper en forandring i kampen mot stoff
«Irland er et vakkert land, men uheldigvis lider vi av en stoffepidemi. 54 prosent av befolkningen misbruker stoff og de som er avhengige vandrer omkring i gatene og rennesteinene i Dublin som glemte sjeler. Men jeg tror at det finnes noen som skaper en endring i kampen mot stoff – og det er Stiftelsen for en stoffri verden! Deres Stoffri verden-program taler direkte og taler til alle. Dere har nådd ut til stoffavhengige, hjemløse, unge i faresonen, ungdom, familier og irske folk fra enhver bakgrunn. Man behøver faktisk ikke å si noe mer, når dere allerede har gitt over 500 000 mennesker i Irland Sannheten om stoff. Så for første gang på lang tid har vi undervisningen vi trenger. Med Scientology Kirken har vi et team til å bakke det opp. Og det betyr forandrede liv over hele samfunnet i det sørlige Dublin!»
Hjelper med å holde Irlands sjel i live
«Da jeg først hørte om deres engasjement i å utgi deres grunnleggers verker på irsk, var jeg imponert over omfanget og detaljene i arbeidet. Deres oversettelsesprosjekt er svært viktig, både for Scientology Kirken og for språket selv. Det er et ytre tegn på deres engasjement for suksess i deres bestrebelser i Irland. Det er et klart budskap fra kirken: ’Vi forstår denne øya, og vi er her for å bli.’ Og dere er definitivt velkommen! For det irske språket selv, ved deres engasjement i dette prosjektet og muligheten dere gav til et helt team av oversettere til å arbeide med materialer som faktisk vil bli lest, gjør dere veldig mye, og på praktiske måter, for å fremme bruken av det irske språket. Pádraig Pearse, en av våre fremste politiske ledere, lagde dette uttrykket: Tír gan teanga, tír gan anam. ’Et land uten et språk, er et land uten en sjel.’ Så mens dere kanskje ikke er klar over det, og det kanskje ikke var hensikten deres, hva dere oppnår i dag når det gjelder det irske språket, hjelper faktisk og praktisk talt med å holde Irlands sjel i live.»
