Budapest, Ungarn – Ungarns nye Scientology Kirke åpnet på en plutselig vakker lørdag sent i juli foran en folkemengde full av gratulanter, som var samlet i gården i Váciveien i Budapest under paraplyer – bare for å slå dem sammen da solen brøt gjennom, kun noen minutter før en kontingent av fremstående ungarske talere inntok scenen.
Gylne gullbånd blafrer i høyden, sitteplasser fylles raskt og flere hundre medlemmer og gjester presser seg inn i et allerede fullstappet publikumsområde. Det var et symbolsk øyeblikk for mange av disse besluttsomme scientologene – et øyeblikk hvor denne innvielsen ikke bare var den synlige inkarnasjonen av deres åndelige søken, men realisering av en drøm som ble undertrykt i flere tiår under kommunistisk styre.
Etter hvert som talere ble introdusert, tok historiene som veltet frem sine egne plasser i leksikonet over Ungarns mange berømte kamper for frihet – penetrasjonen gjennom jernteppet for omkring tretti år siden i en søken for religiøs frihet, en besluttsomhet om å motstå ateistiske ideologier i kommunistblokken – og i sosialistiske regimer som fortsetter å lære betydningen av frihet.
For de fleste som fylte den gressdekte gårdsplassen, var seremonien et dramatisk kapittel i deres egen historie om overvinning av sosiale og politiske utfordringer i deres utrettelige, 30-år lange reise for å erstatte åndelig undertrykkelse med toleranse og religionsfrihet.
Samfunnsaktivister, pedagoger, embetsmenn og kunstnere – heriblant en av Ungarns mest fremstående romanforfattere, István Nemere – delte scenen sammen med Scientology religionens kirkelige leder, David Miscavige, for å tale om mot og engasjement blant dem som først brakte religionens budskap inn i Ungarn, bidro til å utvikle dens 33 kirkesentre, kjent som misjoner, og tiltrakk tusenvis av medlemmer.
Fra å finne økonomisk støtte som gjorde den nye kirken til virkelighet, til å utvikle forbindelser med myndighetene og sosiale grupper, er historien om dette kirkehjemmets tilblivelse for Budapest og Øst-Europa en historie med sterke paralleller til ungarernes revolusjonære ånd og deres motstand mot undertrykkelse av menneskerettighetene, igjen og igjen, for å finne frihet.
David Miscavige fortalte det begeistrede publikum at de som fulgte i fotsporene til Ungarns lange rekke av frihetskjempere hadde omfavnet utfordringene mot å etablere kirken deres, fordi de «nektet å vente» på en lettere vei til sine drømmer.
«Det sies at hele verden kjenner byen deres som en hovedstad for frihet, og at deres kamp for frihet oversettes til hvert eneste kjente språk på jorden,» fortalte David Miscavige de 3000 samlet der, idet han talte via en ungarsk tolk. «Det sies også at når folk lengter etter frihet, blir de ’borgere av Ungarn’. Og endelig sies det at språket deres er utstyrt til å beskrive den innerste lengsel i menneskets hjerte – hvilket er en lengsel etter åndelig uavhengighet.»
Betydningen av det øyeblikket var klar og tydelig for Attila Miklovicz, nå et stabsmedlem på heltid i den nye kirken. Hans flere tiår lange eksponering til Scientologys idealer inspirerte ham til å bli en drivende kraft i å bryte ned politiske og økonomiske barrierer for å få denne nyeste kirken på det europeiske kontinentet til å bli til virkelighet. Engasjementet hans høstet ros fra podiet og stor applaus, idet han sto der og strålte.
Han ville senere gjenkalle at i årene før den politiske omveltningen som førte landet ut av kommunisme i 1988-89, medførte totalitær kontroll at ideene og ordene i L. Ron Hubbards Dianetics var forbudte varer i Ungarn. Eksemplarer av verket måtte smugles inn. Men nye friheter som fulgte østblokkens sammenbrudd, sa Attila, gav folk som ham og mange andre sjansen til å oppdage Scientology som en metode til å opprette en ny og annerledes kultur, en hvor menneskerettigheter og friheter ikke bare er anerkjent, men respektert og oppmuntret.
«Dagen i dag,» sa Miklovicz og gestikulerte bredt i retning av den glitrende nye 5900 kvadratmeter store kirken på en av Budapests travleste gater, «er kroningen av alt dette». ■
